Litt om prøving...

Det å bli flere, har vist seg å være en tålmodighetsprøve. Og som mange av dere som kjenner meg, vet, er ikke tålmodighet min sterke side. Fin kombinasjon det der...

Jeg er ikke helt på det nivået ennå at jeg tisser på pinner for å finne eggløsningen og temper eller studerer utflod, så stressa er jeg ikke (selv om kassa i boden og en viss Bugaboo kan gi inntrykk av det..), men jeg begynner jo å lure da, om det er noe galt. Skal ikke sånne spirer sitte ganske fort da??
Jeg var på GU her om dagen. Bare for å skjekke at alt er i orden, liksom. Hadde avtalt men gynekologen at jeg skulle ta kontakt i november/desember og det gjorde jeg jo. Men siden vi ikke har prøvd å bli gravide i et helt år (bare siden april/mai), kunne vi ikke starte skikkelig utredning ennå. Men tok celleprøve og en annen prøve, som foresten gjorde jævlig vondt! Med ultralyd ble eggstokker undersøkt, og den hun fant var kjempefin! Den andre så hun ikke, den gjemte seg bak en masse luft (derav den oppblåste magen, kanskje?)

Alt så normalt ut, "det er bare å fortsette å prøve. Plutselig sitter den. Hvis ikke, ta kontakt til våren, så starter vi med videre utredning". Så var det dette med tålmodighet da... Men vi skal prøve imens vi. Og vi krysser alt som kan krysses og håper at spiren sitter snart...